5 samfunnsmessige drivkrefter bak en ny epoke i arbeidslivet

Frem til nå har praksis i arbeidslivet vært diktert av inngrodde mønstre fra tidligere generasjoner, men et demografisk skifte og samfunnsmessige drivkrefter skaper et vell av nye behov.

Hva slags drivkrefter snakker vi om?

1) Yngre generasjoner inntar arbeidsplassen

Millenniumsgenerasjonen, som er født mellom 1980 og 2000, kommer innen 2025 til å utgjøre over 75 % av arbeidsstyrken, og de vil forandre måten vi jobber på.¹ De vil ta over lederstillingene og styrevervene, samtidig som generasjon Z, født mellom 2000 og 2009, også blir en stadig større del av arbeidsstyrken.

Disse unge arbeidstakerne, som er oppvokst med Internett, nettbrett og smarttelefoner, har store digitale forventninger. De lever i en kultur der ting skjer raskt, og er avhengige av å bli stimulert kreativt og gjennom samarbeid. I motsetning til tidligere generasjoner innordner de seg ikke hierarkier og foretrekker å arbeide på en mer nomadeaktig måte.

Fremfor alt er de nytenkende og risikovillige. De utfordrer gjerne gammeldagse prosesser, og de har en gründermentalitet som kan skape store omveltninger i bransjene de tilhører. De vil spille en avgjørende rolle i å forme fremtidens arbeidsliv.

2) Stadig høyere pensjonsalder

Etter hvert som stadig flere av babyboomerne, født mellom 1944 og 1964, går av med pensjon, fokuserer arbeidsgivere verden over på å tiltrekke seg yngre arbeidstakere. Men bedriftene bør huske på at denne pensjoneringsbølgen er en kortsiktig trend.

Stadig bedre helse, økende trivsel og høyere forventet levealder innebærer at pensjonsalderen stiger i hele Europa. I noen land kobler de til og med fremtidig pensjonsalder til forventet levealder.² Dette skiftet vil bli mer merkbart for hvert tiår som går, og det forventes at dagens 20–30-åringer vil være i jobb inntil de er i 70-årene.

Derfor bør arbeidsgivere begynne å legge til rette for arbeidsplasser som skal romme fem generasjoner (5G), siden 20-åringer og 70-åringer ofte vil jobbe sammen. Ved å planlegge fremover kan man sikre at disse to gruppene ikke kommer i konflikt, men utfyller hverandre ved å utveksle ferdigheter og kunnskap gjennom samarbeid.

3) Globalisering og medarbeidere uten fast arbeidssted

Våre menneskelige behov går i retning av økt frihet, noe som vil ha stor innvirkning på arbeidsplassen.

Enten de ønsker å jobbe på avstand, arbeide kortere dager, dele foreldrepermisjonen eller ta mer ferie, blir det stadig enklere for arbeidstakerne å finne løsninger som oppfyller deres økonomiske og livsstilsmessige krav.

Teknologi gir folk flere alternativer. De kan jobbe frilans, dele stillinger, jobbe deltid, skifte karriere, utnytte globaliseringens muligheter eller etablere en virksomhet som gir dem ønsket balanse mellom økonomi og livsstil.

Som et resultat av dette vil arbeidsgiverne måtte gjøre mer for å holde på de ansatte.

4) Mangfold i arbeidslivet

I henhold til Verdensbanken utgjør kvinner 45,9 % av den aktive arbeidsstyrken i EU.³ Selv om kvinners økende påvirkning har hatt en enormt positiv effekt på arbeid, produktivitet og foretaksomhet, har den dessverre ikke hatt like stor påvirkning på kontormiljøet.

Likestilling er ikke det eneste området med forbedringspotensial. Ved hjelp av innovativ design kan man fjerne stigma knyttet til nedsatt funksjonsevne og utnytte evnene til arbeidstakere med utfordringer som dysleksi, autisme og fysiske funksjonshemminger.

Bedrifter opplever et stadig økende press om å ikke bare tilpasse seg til ulike behov, men faktisk omfavne dem og ønske dem velkommen. For hvem vil vel jobbe et sted der alle er like?

5) Lovgivning vil kreve kontinuerlig forbedring av arbeidsgiverne

En gradvis forbedring av arbeidsmiljølovgivningen vil styrke de ovennevnte samfunnsmessige drivkreftene.

I et forsøk på å utjevne levestandarden til europeiske arbeidstakere kommer lovgivere til å låne ideer som har fungert i andre land. Minstestandarder kan innføres for en rekke trivselsrelaterte faktorer, f.eks. belysning, sittekomfort og skjermtid.

Kombinert med vurderinger av et kontors tilkoblingsmuligheter samt akkrediteringstiltak vil dette gjøre det enklere for bedrifter og frilansere å velge de beste lokalene.
Dette er gode nyheter for arbeidstakerne, men det krever at bedriftene ligger i forkant når det gjelder å følge reglene.

Kilder:
1 Quocirca Print 2025: Millennial’s Matter report (www.print2025.com)
2 Morey Smith: The Future of the Workplace (www.moreysmith.com/what-will-offices-be-like-in-2025)
3 World Bank, Labor force, female (https://data.worldbank.org/indicator/SL.TLF.TOTL.FE.ZS)