Lagt til handlekurv
  1. Hjem
  2. Blogg
  3. Innovasjon
  4. 2020
  5. Helsegevinster på fremtidens arbeidsplass
Venyttelyhetket voivat lisätä työhyvinvointia

Helsegevinster – derfor må fremtidens arbeidsplasser prioritere trivsel

Se for deg en fremtid der arbeidstakerne forlater kontoret med like mye energi som da de kom dit.

Selv om dette kan virke urealistisk sett med dagens øyne, vil det takket være innovative løsninger fra teknologi-utviklere og forskere snart kunne være virkelighet.

Ubegrenset potensial – 8 trender som går i retning av en sunnere arbeidsfremtid

1) Kroppsnær teknologi

Et høyteknologisk, tilkoblet rammeverk basert på kroppsnær teknologi vil foreta målinger, og basert på disse vil arbeidstakerne få forslag til måter de kan øke egen ytelse på.

Enheter som overvåker alt fra puls, blodtrykk, blodsukker, væskeinntak, oksygentilførsel og ernæring til stressindikatorer vil bidra til at arbeidstakerne hele tiden yter maksimalt. Det vil bli helt vanlig å få påminnelser om væskeinntak og trening.

Enda mer imponerende er det at slike former for bærbar teknologi vil kunne snakke med sensorer som styrer hele miljøet på arbeidsplassen. Ved å justere variabler som temperatur, oksygen og lysnivåer er det mulig å skape kontinuerlig optimaliserte omgivelser for individuell konsentrasjon og ytelse. Man kan til og med motvirke ettermiddagstretthet.

2) Mentalt rom, mental helse og «digital detox»

Vi forstår stadig mer av sammenhengen mellom arbeidstakernes trivsel og produktivitet. I Storbritannia ble det f.eks. registrert 26,8 millioner fraværsdager på grunn av arbeidsrelatert sykdom i 2017–2018, og 60 % av disse skyldtes stress, depresjon eller angst1.

Tiltak som opplæring i mental førstehjelp er i ferd med å fylle kunnskapshull og skape trygge, fortrolige rom for samtaler på jobben. De gjør psykiske problemer langt mindre tabu og sidestiller dem med fysiske sykdommer.

Folks åpenhet og empati vil være avgjørende her, men teknologi vil også spille en sentral rolle. Vi snakker ikke bare om meditasjonsapper, men om egne soner der Wi-Fi og smarttelefoner automatisk deaktiveres, slik at arbeidstakerne får digital nedetid.

Og når kalenderne våre styres av programvare, vil det paradoksalt nok bli mulig å planlegge møter og oppgaver på en intelligent måte, slik at man minimerer skjermtid, sikrer variasjon og får pauser fra teknologien.

3) Design som gjør trivsel til en del av arbeidsplassen

Større romlig flyt og mer naturlig lys blir stadig vanligere, men avansert design har mye mer å tilby kontoret.

Helt konkret kan arbeidstakere forvente å nyte godt av stoler som gir en optimal sittestilling, og ståpulter som har en dokumentert positiv effekt på konsentrasjonen om ettermiddagen. Arbeidstakerne vil også få tilgang til sove- og meditasjonskapsler, og dermed få mulighet til restitusjon.

Tjenestetilbud vil også være en del av denne endringen. Ulike tilbud på arbeidsplassen, f.eks. treningsrom, spa og spillrom, vil bli langt vanligere.

Workplace of the Future rapport

Last ned hele Workplace of the Future rapporten her

 

4) Vitenskapelige stimuli

Det vil bli enklere å øke trivselen takket være naturinspirerte stimuli, f.eks. døgnrytmelys som stimulerer energi og positivitet ved at de følger folks naturlige døgnrytme.

Vitenskap vil også bidra til trivsel. Isolasjonstanker, som vi allerede kjenner fra spaverdenen, er i ferd med å gjøre sitt inntog på arbeidsplassen. Å flyte i kroppstemperert saltvann i et lydisolert kammer gir oss en meditativ sanseopplevelse. Undersøkelser viser at det stimulerer fantasien og intuisjonen, samtidig som det reduserer angst. Og hva får bedriftene ut av det? Mer uthvilte, kreative og produktive arbeidstakere.

5) Grønn satsing for å gjenopprette en mer naturlig balanse


Ettersom kontorer tradisjonelt har blitt utformet for selskaper, og ikke for arbeidstakere, er ikke miljøene naturlig harmoniske.

Planter og andre naturlige innslag, f.eks. vannelementer, vil vi se mer og mer av de neste tiårene. Det skaper kontakt med naturen og gir oss en rekke tilleggsgevinster.
I tillegg til å gi bedre luftkvalitet virker planter beroligende på oss. De frisker opp omgivelsene og styrker våre kognitive responser. Noe som igjen vil føre til at vi blomstrer kreativt.

Kontorbygninger vil ikke lenger være grå og anonyme. De vil stadig oftere få levende fasader og avslappende takhager der man kan møtes, jobbe eller utveksle ideer.

6) Prediktiv tekst og potensial for bedre kundeservice


I løpet av de neste ti årene vil programmer som Googles Smart Compose for Gmail perfeksjonere kunsten å skrive utkast til automatiske svar på e-post fra kunder, slik at raske svar vil bli den nye standarden.

Prediktiv teknologi vil også forbedre håndteringen av B2B- og B2C-kunder ved at man vil kunne tilby personlig tilpassing, bedre digitale opplevelser og administrasjon i skyen.

Samtidig vil arbeidstakerne oppleve mindre stress, siden teknologien reduserer mengden krevende situasjoner de må håndtere.

7) Fokus på god helse – og fravær av sykdom


Ernæring vil bli en viktig ingrediens i fremtidens kontormiljø. Både ved at man kan fremme konsentrasjon og ytelse gjennom et optimalt kosthold, og ved at man kan styrke immunforsvaret og forebygge sykdom.

Når kroppsnær teknologi blir vanlig, vil ernæringen kunne tilpasses individuelt. Arbeidstakere som mangler kalium, kan f.eks. bli bedt om å spise en banan, mens de som føler seg slitne, kan bli oppfordret til å spise fersk ingefær for å styrke immunforsvaret. Spise vil man kunne gjøre på arbeidsplassenes egne restauranter, som tilbyr sunn og variert mat.

De som ikke føler seg bra, vil bli frarådet å kjempe seg på jobb. Retningslinjer og lovgivning vil gjenspeile den økende erkjennelsen av at det er uheldig å eksponere kollegaer for bakterier og sykdom.

Bedre helse og ernæring vil redusere antall sykedager og gjøre arbeidstakerne mer produktive.

8) Få gjort mer på mindre tid


Det kan høres rart ut, men lange arbeidsuker viser seg å være mindre produktive enn kortere, hovedsakelig fordi de øker stressrelatert fravær, sykefravær og talentflukt.

Løsningen er å jobbe smartere, ikke hardere. Dette mantraet lønner seg for land som oppmuntrer til kortere arbeidstid. I verdens mest produktive land i 2017, Luxembourg, er den gjennomsnittlige arbeidsuken på misunnelsesverdige 29 timer. Samme fenomen ser vi i andre land som oppnår gode resultater, bl.a. Norge, Sveits, Island og Danmark2.


Du finner flere tips i rapporten Workplace of the Future.


Sources:
1 Health and Safety Executive, Health and Safety at work summary statistics for Great Britain in 2018 (www.hse.gov.uk/statistics/overall/hssh1718.pdf)
2 Expert Market, World’s most productive countries 2017 (www.expertmarket.co.uk/focus/worlds-most-productive-countries-2017)

Mer fra Innovasjon

Last ned hele rapporten Workplace of the Future

Du vil kanskje også like

Tilbake til toppen