Digitalisering under covid-19: hvordan helseteknologi har utviklet seg under pandemien

Denne digitale responsen har i stor grad vært ledet av primærhelsetjenesten, fordi behandlingen av covid-19-pasienter har vært høyeste prioritet for mange leverandører av sekundærhelsetjenester. 

Standarden innen sekundærhelsetjenesten fortsetter dermed å være konsultasjoner ansikt til ansikt og oppfølginger ved fysisk oppmøte. I mange tilfeller er det imidlertid ikke behov for å besøke et sykehus bare for å ha en samtale med noen. Men sekundærhelsetjenesten er ikke klar for digitalisering helt enda. Nærmere 30 % av legene innen sekundærhelsetjenesten er «langt fra» eller «bare litt» klare for innføring av digitale teknologier¹. 

Lede fra frontlinjen 

I de tidlige fasene av covid-19-pandemien var primærhelsetjenesten fortsatt første kontaktpunkt for mange. For å håndtere det økte behovet og minimalisere kontakt, innførte de konsultasjoner via telefon, e-post og virtuelt. Selv om dette muliggjorde kontinuitet i omsorgen, sikret det også at de som trengte konsultasjoner ved fysisk oppmøte, kunne få det. 

I denne tiden hersket det i stor grad – og med god grunn – bekymringer knyttet til potensiell helseskade for dem som fikk utsatt eller avlyst sine faste behandlinger. En særlig bekymring var behovet for å håndtere etterdønningene av pandemien, samtidig som man også skulle håndtere det potensielt eksplosive behovet for psykisk helsevern som følge av den. 

Det er her sekundærhelsetjenesten kan hente verdifull lærdom fra erfaringen i primærhelsetjenesten, og være pådrivere for sitt eget skifte mot nye digitale måter å arbeide på. 

Et landskap i endring

  Selv om covid-19-pandemien har grepet inn i helsevesenet og forårsaket et stort skifte i leveringsmodeller, har den også fremskyndet digitaliseringstakten med minst et tiår. Denne digitale transformasjonen kommer til å bli sentral i fremtidens helsevesen

Deloitte: digital transformation - shaping the future of European healthcare

I Europa bruker et økende antall personer nå digitale teknologier for å få tilgang til medisinsk informasjon og håndtere sin egen helse. Dette omfatter å søke etter helseinformasjon på nettet, bestille timer, delta i virtuelle helsekonsultasjoner og bruke digitale teknologier til å håndtere helsen sin eksternt¹. 

Transformasjoner som denne har enorm betydning og sparer helsepersonell og pasienter for mye tid. 

I likhet med andre sektorer har helsevesenet opplevd et skifte mot eksternt arbeid. Helsevesenet står imidlertid overfor unike utfordringer når det gjelder deling av svært sensitiv informasjon, som pasientjournaler.

Deling av fysiske journaler er kostbart og tidkrevende. Det skaper også problemer knyttet til konfidensialitet og overvåking av personell. Det er her sikker digital teknologi kommer til sin rett. 

Og det er ikke bare i pasientomsorgen dette teknologiske skiftet kan komme til nytte. Opplæring av personell kan gjøres eksternt, for å beskytte ressurser og redusere behovet for å reise. 

Vi har teknologien …

Helseteknologien som skal til for å gjøre alt dette digitalt, finnes allerede. I tillegg kan den enkelt integreres i gjeldende arbeidsflyter, slik at den ikke krever ekstra ressurser eller store investeringer i nytt personell. Nå er det beslutningstakerne som har ballen og må oppdatere sine IT-strategier og investere i nye rammeverk som er egnet for fremtidens helsetilbud.

Konfidensialitet for pasientopplysninger er et viktig prinsipp og avgjørende i det digitale skiftet. IT-avdelinger er allerede godt kjent med hvilke sikkerhetstiltak som må innføres. Mange, om enn ikke alle, moderne enheter som skrivere og skannere har innebygde sikkerhetsfunksjoner, for eksempel pull-utskrift, kryptering og brukerautentifisering. Opplæring kommer til å bli en viktig faktor for å få medarbeiderne til å forstå digitalisering, slik at de kan få tankegangen og vanene sine bort fra den «tradisjonelle» måten å gjøre ting på.

Hva kan så sekundærhelsetjenesten lære av dette?

Evnen primærhelsetjenesten har hatt til å reagere og tilpasse seg utfordrende tider i rask endring, har vært imponerende. Selv om den har vært første kontaktpunkt under krisen, har den klart å innføre omfattende fremskritt i systemer og personellatferd. De som er i sekundærhelsetjenesten har nå mulighet til å lære av dette og innføre sine egne endringer, med følgende i tankene:

- Alle må med  

Som mange IT-avdelinger vet, kan datakunnskapen blant personell i sekundærhelsetjenesten være svært varierende. Selv om de fleste kan håndtere en datamaskin, er det andre som ikke har erfaring med programmer for videokonferanser eller de er kanskje usikre, og vil derfor ikke ta ansvar for å vise kollegaer og pasienter hvordan de bruker det. 

Rask endring i stor målestokk kan virke overveldende. Grundig opplæring er nødvendig for å få alle med på digitaliseringsprosessen. Dette gjelder spesielt for sikkerheten, fordi de som er vant til å håndtere papirdokumenter på en sikker måte, også trenger å forstå digitale sikkerhetstiltak.

- Finne den riktige balansen

Selv om nettkonsultasjoner er populære hos noen pasienter, er de ikke det for alle pasienter. 29 % av alle europeere mangler digitale ferdigheter, noe som øker faren for digital utenforskap – og 80 millioner europeere bruker aldri Internett, fordi de ikke har en datamaskin, eller fordi det er for dyrt¹.

Vi godtar at det er visse situasjoner i sekundærhelsetjenesten der konsultasjoner eller behandling rett og slett må gjøres ansikt til ansikt. I tillegg kan studenter og praktikanter trenge en mer praktisk tilnærming enn den som tilbys via nettbasert læring. Her kan en hybrid tilnærming være en bra løsning videre, der de som trenger direkte samhandling kan få dette like enkelt som nettbaserte tjenester.

- Samarbeid fungerer bedre

En viktig lærdom fra primærhelsetjenesten er den gunstige innvirkningen samarbeid har. Dette kan virke åpenbart, men helsevesenet har ikke alltid vært best på å dele kunnskap og data mellom ulike team. 

Så lenge det skjer på en sikker måte (og med pasientenes samtykke), kan deling av data gjøre det enklere for foretakene å planlegge håndteringen av vanskelige situasjoner, som covid-19. De nye metodene for samhandling på nett kan også åpne opp for nye kommunikasjonslinjer. I fremtiden kan du for eksempel finne en pasient, fastlegen og en klinisk spesialist sammen i samme videosamtale.

Konklusjon: en mulighet til å forme fremtiden for sekundærhelsetjenesten

Mange endringer har skjedd på kort tid, og det må kunne sies at teknologi har vært en viktig pådriver her. Noen endringer er kanskje bare midlertidige: kortsiktige løsninger som har gitt personellet mulighet til å fortsette å fungere under vanskelige omstendigheter. Andre har kanskje kommet for å bli. Nå har vi mulighet til å undersøke hva vi har lært av denne krisen, og forme måten helsevesenet skal håndtere fremtidige utfordringer på. Med den riktige teknologien på plass og de riktige partnerne tilgjengelige for å innføre den, kan denne overgangen til digitalisering bidra til å levere langsiktige, positive resultater for personell og pasienter i hele helsesektoren.

Finn ut mer om hvilke løsninger Brother tilbyr innen helseteknologi.

 
_{1 https://www2.deloitte.com/content/dam/Deloitte/nl/Documents/public-sector/deloitte-nl-shaping-the-future-of-european-healthcare.pdf}